Her bredte Satan verden ut for Kristus i dens mest tiltrekkende lys og antydet at han ikke behøvde å utholde så mye lidelse for å få jordens riker; Satan ville oppgi alle sine krav hvis Kristus bare ville dyrke ham. Satans mishag begynte første gang i himmelen, fordi han ikke kunne bli den høyeste i rang ? (294) lik Gud, opphøyet over Kristus. Han gjorde opprør og mistet sin rang; og han og de som sympatiserte med ham, ble kastet ut fra himmelen. Der i ørkenen håpet han å benytte seg av Kristi svake og lidende tilstand og få den hyllest fra ham som han ikke oppnådde i himmelen. Men Jesus ga ikke etter for Satans fristelse ett øyeblikk, ikke engang i sin utmattede og avkreftede tilstand, men viste sin overlegenhet og utøvde sin myndighet ved å påby Satan: ”Vik fra meg”? eller, Gå bort fra meg. Satan var forbløffet. Han lurte da på hvordan han kunne utrette sin hensikt og få den æren fra menneskeslekten som han ble nektet i himmelen og av Jesus på jorden. Hadde han hatt hell med seg i å friste Kristus, så ville frelsesplanen ha mislyktes og det ville lykkes ham å bringe håpløs ulykke over menneskeheten. Men det som mislyktes for Satan da han kom til Kristus, har han utrettet ved å komme til mennesket.