Den fanatisme du er falt i burde lede deg og andre til å selvransakelse før du beslutter deg med hensyn til dette skinn av innvielse. Dette skinner ikke et virkelig bevis for kristen karakter. Du og andre er redd for å få litt mere kritik enn det som er passende og du ser med alvor på et lignende feilgrep hos andre, eller en forsømmelse fra dem og føler urett. Du er for nøyeregnende. Du har tatt feil på dette og har bedratt deg selv. Hvis andre har tatt feil av deg i noen ting, er det ikke mere enn det kan forventes, i betraktning av omstendighederne. Du burde med den dypeste sorg og ydmykelse, gråteover ditt sørgelige avvik fra det rigtige, som har gitt anledning til en forskellighet i følelser og synspunkter og uttryk med hensyn til deg; og hvis du ikke i et hvert henseende betrakter dem som riktige, må du la dem gå og ikke kritisere andre. Du må bekjenne dine feil uten å kritisere noen andre og holde opp med å klage over at dine brødre har forsømt deg. De har gitt deg selv mer oppmerksomhet enn du fortjente og tatt hensyn til det standpunkt du i årevis har hatt. Hvis du (323) kunne se disse ting, som Gud ser dem, ville du alltid forakte de beklagelser du gjorde og ville ydmyke deg selv under Guds hånd. ”Nei, å adlyde er mere verdt enn slaktoffer og å være lydhør er mere verdt enn fett fra værer; for genstridighet er som trolldomssynd og egenrådighet er som avgudsdyrkelse.”