I noen tilfeller hvor generalene har vært i de mest forferdelige kamper og deres folk har falt som regn, ville en forsterkning på det rette tidspunkt ha gitt dem seier. Men andre generaler brydde seg ikke om hvor mange liv som gikk tapt og heller enn å komme dem til unnsetning i kampen for hjelpe dem, som om deres hensikter var den samme, holdt de tilbake den nødvendige hjelp og fryktetat deres med general ville få æren for å lykkes å drive fienden tilbake. På grunn av misunnelse og sjalusi har de enda til jublet over å se fienden få seier og drive unionens menn tilbake. Sydstatsfolk har en djevelsk ånd i dette opprøret, men nordstatsfolk er ikke skyldfrie. Mange av dem har en selvisk skinnsyke og frykter at andre vil få ære og bli opphøyet over dem selv. Å, hvor mange tusen liv er ikke blitt ofret på dette! De, fra andre nasjoner, som har ført krig, har kun én hensikt. Med uegennyttig iver har de rykket fram for å seire eller dø. Ledende folk i Revolusjonen handlet enstemmig med iver og ved dette middel oppnådde de deres uavhengighet. Men nå handler folk som demoner i stedet for som mennesker.