I Iowa tøyet de ting så langt at det endte i fanatisme. De forvekslet iver og fanatisme med samvittighedsfullhet. I stedet for å bli ledet av fornuft og sunn (357) dømmekraft, lot de seg lede av deres følelser. De var rede til å bli martyrer for deres tro. Ledet alle disse følelser dem til Gud? til større ydmykhet for ham? Ledet dette dem til å stole på hans kraft til å befri dem fra den vanskelige situasjonen som de kunne komme i? Å nei! I stedet for å sende deres bønner til himmelens Gud og kun være avhengig av hans kraft, henvendte de seg til lovgivningsmakten og ble avvist. De avdekket deres svakhet og røpet deres manglende tro. Alt dette tjente kun til at denne spesielle gruppe, sabbatsholderne, ble utsatt forugunstig oppmerksomhet og de ble presset ut på vanskelige områder av dem som ikke har sympati med dem.