De som er best beredt til å ofre selv livet, dersom det kreves, heller enn å sette seg selv i en situasjon hvor de ikke kan adlyde Gud ville de ha forholdt seg tause. De ville ikke skryte. De villekjenne det sterkt og tenke mye over det og deres alvorlige bønner ville gå opp til himmelen for visdom til å handle og nåde til å holde ut. De som kjenner atde i frykt for Gudikke med god samvittighet kan engasjere seg i denne krigenvil forholde seg meget stille, og når de blir spurt ville de svare enkelt, bare for å svare og så vil det bli forståttat de ikke har sympati for opprøret.