Noen har lyttet til fristeren og har uttrykt deres vantro og skadet saken. Satan har gjort krav på dem, for de har er ikke fridd seg ut fra hans snare. De har oppført seg som barn som slett ikke kjenner til fristerens sluhet. De har hatt en tilstrekkelig erfaring og burde ha forstått hvordan han arbeider. Han har sådd tvilens tanker i deres sinn og i stedet for å avvise dem, har de diskutert og rådslått med erkebedrageren og lyttet til hans tankegang som om de var fortryllet av den gamle slangen. Noen få skriftsteder, som ikke er helt forklarlige for å tilfredsstille deres tanker, har vært tilstrekkelig til å ryste hele sannhetens struktur og til å fordunkle de tydeligste fakta i Guds ord. Disse folk er feilende mennesker. De har ikke fullstendig visdom og kjennskap til alle skriftene. Noen steder er satt utenfor det menneskelige sinns rekkevidde inntil det tidspunkt som Gud, i sin egen visdom velger å åpne for dem. Satan har ledet noeninn i et spor som med visshet ender i vantro. De har latt deres vantro sløre sannhetens harmoniske, herlige kjede, og har handlet som om det var deres oppgave å oppklare ethvert svært vanskelig skriftsted, og hvis vår tro ikke setter dem i stand til å gjøre dette, var den mangelfull.