Noen av våre predikanter føler kun i liten grad for å ta Guds verks byrde på deres skuldre og arbeide med den uegennyttige velgjerning som karakteriser livet til vår guddommelige Herre. Våre menigheter er som regel lengre fremme enn noen av predikantene. De har trodd på vitnesbyrdene som Gud har funnet behag i å gi og har handlet etter dem, mens noen av predikantene er langt bak etter. De vedkjenner seg å tro det fremførte vitnesbyrd og noen gjør skade ved å lage en jernhard regel for dem som ikke har noen erfaring med dem, men de unnlater å leve ettter dem selv. De har preket vitnesbyrd som de fullstendig har forkastet. Disses fremgangsmåter er ikke konsekvente.