En predikants suksess er avhengig av hans opptreden bak talerstolen. Når han avslutter prekenen og forlater talerstolen er hans arbeide ikke ferdig; det er kun begynt. Han må nåsette dette ut i livet, som han har forkynt. Han bør ikke handle uaktsomt, men vokte over seg selv, så ikke noe av det han gjør eller sier kan utnyttes av fienden og Kristi sakblir brakt i vanry . Predikanter kan ikke være for forsiktige, særlig over for de unge. De bør ikke føre lettsindig snakk, spøk eller vitsing, (381) men bør huske på at de er i Kristi sted, som de må illustrere ved Kristi liv og eksempel. ”For vi er Guds medarbeidere.” ”Som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke motttar Guds nåde forgjeves.”