Ikke alle predikanter er helt overgitt til Guds arbeide som han krever dem å være. Noen har følt at en forkynners lodd var hardt fordi de skulle være så adskilte fra deres familier. De glemmer at det tidligere har vært vanskeligere å arbeide enndet er nå. Tidligere var der kun noen få venner i saken. De glemmer dem, som Gud la det tidligere arbeides byrde på. Det var dengang kun noen få som (371) tok imod sannheten, som resultat av mye arbeide. Guds utvalgte tjenere gråt og bad for en klar forståelse av sannheten og led savn og mye selvfornetelse for å bringe den videre til andre. Skritt for skritt følger de idet Guds åpenbarende forsyn leder veien. De tar ikke hensyn til deres egen overbevisning eller viker tilbake ved vanskeligheter. Ved disse menneskene beredte Gud veien og gjorde sannheten tydelig, så enhver oppriktig kunne forstå den. Alt er gjort rede til predikantenes hender, som siden har antatt sannheten, allikevel har noen av dem unnladt å påta seg arbeidets byrde. De søker etter en lettere vei, et mindre selvfornektende standpunkt. Denne jord er ikke et hvilested for kristne, enda mindre for Guds utvalgte tjenere. De glemmer at Kristus forlot sine rikdommer og herlighet i himmelen og kom til jorden for å dø og at han påbød oss å elske hverandre, likesom han har elsket oss. De glemmer dem som ikke verden er verdig, som gikk omkring i lammeskinn og geiteskinn og var pint og plaget.