Hellige engler har kjent mishag og vemmelse over den uærbødige måten som mange har misbrukt Guds navn på, den store Jehova. Engler omtaler det invidde navn med den største ærbødighet og skjuler altid sine ansikt når de uttaler Guds navn; og Kristi navn er så hellig for dem at de taler med den største ærbødighet. Men hvor motsatt til dette er ikke den ånd og indflytelse som fulgte med 1854 bevegelsen. Noen som stadig er under denne påvirkning taler om Gud som de ville om en hest eller noen annen banal ting. I deres bønner bruker de ordene Gud den almektige på en meget tarvelig og uærbødig måte. De som gjør dette har ingen fornemmelse av Guds, Kristi og de himmelske tings opphøyde karakter.