Noen av disse mennesker praktiserer det de kaller åndelige gaver, og de sier at Herren har satt dem i menigheten. De har et intetsigende kråkemål som de kaller den ukjente tungen og som ikke bare er ukjent for mennesker, men for Herren og hele himmelen. Slike gaver er blitt produsert av menn og kvinner med hjelp av den store bedrager. Fanatisme, falsk ekstase, falsk tungetale og støyende religiøse øvelser er blitt betraktet som gaver Gud har satt i menigheten. Noen har latt seg bedra av dem. Fruktene av alt dette har ikke vært gode. "Av deres frukter skal I kjenne dem." Matt. 7, 16. Fanatisme og bråk er blitt betraktet som særlige beviser på tro. Det er noen som ikke er tilfreds med et møte dersom de ikke opplever en mektig og glad stund. Dette streber de etter og opparbeider en følelsesmessig spenning. Men virkningen av slike møter er ikke gagnlig. Når den glade følelsesstemningen er overstått, synker de dypere ned enn de var før møtet, fordi gleden deres ikke kom fra den rette kilden. De mest utbytterike møter til åndelig fremgang er slike som er kjennetegnet ved høytidelighet og dyp hjerteransakelse, der hver enkelt søker å lære seg selv å kjenne og alvorlig og i dyp ydmykhet søker å lære av Kristus.