Grunnen til at våre predikanter oppnår så lite er at de ikke vandrer med Gud. Han er en dagsreise fra de fleste av dem. Jo nøyere du vokter over ditt eget hjerte, jo mere påpasselig og forsiktig vil du være så du ikke med dine ord eller handlinger vanærer sannheten, gir anledning for baktalelsens tunge til å følge etter deg og sannheten og bevirke tilat sjeler mistes ved at du forsømmer selvransakelse, harde anstrengelser og vital gudsfrykt. En Kristi predikants hellige opptreden bør være en irettesettelse for forfengelige og intetsigende trosbekjennere. Sannhetens og hellighetens stråler som skinner fra din alvorlige og himmelske samtale vil overbevise andre og lede dem til sannheten og de omkring degvil føle seg tilskynnet til å si: Gud er i sannhet med denne mann. Det er den bekjennende Kristi forkynnerers likegyldighet og løsagtighet som gir dem så lite innflydelse. Der er mange trosbekjennere, men der er få som er bedende mennesker. Hvis våre predikanter var mennesker som bad mere i det skjulte, som praktiserte deres forkynnelse i deres familier og som behersker deres hjem med verdighet og alvor, ville deres lys faktisk skinne mere til dem omkring dem.