Broder Hull har blittrettferdig behandlet. Han har følt at han har blitt holdt for mye i tømme så han ikke kunne handle etter sin natur. Mens sannhetens kraft i all dens styrke har påvirket ham, var han forholdsvis trygg. Men bryt sannhetens kraft og styrke på sinnet og deter ikke lenger er noe som holder tilbake.De naturlige tilbøyeligheder tar overhånd og det kan ikke stoppes. Han er blittt prøvet i kampen og har i noen tid ønsket at han selv kunne handle mere fritt og har båret nag av hans brødres irettesettelser. Han ble presenteret for meg som én som stod ved kanten av den fryktingytende avgrunn, klar til å løpe inn i den. Hvis han tar spranget, vil det være slutt, hans evige skjebne vil være avgjort. Han arbeider og tar beslutning for evigheten. Guds arbeide er ikke avhengig av broder Hull. Hvis han forlater rekkene til de som bærer Fyrsten Immanuels blodstenkte banner og tilslutter seg den skare som bærer det sorte banner, vil tapet være hans eget, hans egen evige undergang.