Broder Hull, du ble vist meg å være under den beroligende innflydelse av en fortyllelse som er dødbringende med mindre denne blir brutt. Du har diskutert med Satan og rådslått med ham og oppholdt deg på forbudt grunn og har brukt dine tanker på ting som var for store for deg. Da du føyde deg i tvil og vantro har du tiltrukket deg onde engler omkring deg og drevet Guds rene og hellige engler vekk fra deg. Derom du standhaftig hadde motstått Satans antydninger og beslutsomt hadde søkt styrke fra Gud, ville du ha brutt enhver lenke, drevet din åndelige fiende tilbake, kommet nærmere til Gud og seiret i hans navn. Jeg så at det var innbilskhet i deg til å gå fram og imøtegå en spiritist, selvom du selv var innhyllet og desorientert av vantroens skyer. Du kjemper med Satan og hans hær uten rustning og har blitt svært skadet og følelsesløs for dine sår. Jeg er fryktelig redd for at Sinais torden og lyn ikke kunne bevege deg. Du er i Satans makelige lærestol og ser ikke din fryktelige tilstand og gjør ingen anstrengelse for å unnvike. Hvis du ikke våkner opp og kommer deg ut fra djevelens snare, går du fortapt. Brødre og søstre ville redde deg, men jeg så at de ikke kunne. Du må gjøre noe; du må gjøre en desperat anstrengelse, ellers er du fortapt. Jeg så at de som er under spiritismens forheksende påvirkning ikke var klar over det.Du har blitt fortryllet og hypnotisert, og derfor gjør du ikke den minste anstrengelse for å komme til lyset.