Noen har kun litt erfaring og er mindst egnet til å undervise i sandheten og er de siste til å be om råd og veiledning fra deres erfarne brødre. De tar på seg predikantrollen og setter seg på samme nivå med de som har lang og prøvet erfaring. De er ikke tilfredse før de kan lede i den tro at de vet alt som det er verdt å vite fordi de er predikanter. Disse predikantene mangler ganske bestemt en sann selverkjennelse. De har ikke den passende beskjedenhet og har i det hele tatt en for høy anskuelse av deres egne evner. Erfarne predikanter som forstår verkets hellighet og kjenner sakens byrde på dem, er av seg selv nidkjære. De betrakter det som et privilegium å rådføre seg med deres brødre og er ikke fornærmet om det foreslås forbedringer i deres arbeidsplaner eller i deres talemåte.