Unge forkynnere og menn som tidligere har vært predikanter, som har vært ufine og rå i deres væremåte og ikke har uttrykt seg sømmelig og nøkternt i deres omgang med andre, er ikke egnet til å ta del i dette arbeidet før de gir uttrykk av fullstændig fornyelse. Et uklokt ord kan gjøre mere skade enn en rekke møterholdt av demvil gjøre godt. De forlater sannhetens standard som altid burde være opphøyet, og som nå er fornedret til støvet overforsamfunnet. Deres nyomvendte kommer normalt ikke til noe høyere stadium enn den standard som er vist for dem av predikantene. Mennesker som står mellom de levende og døde burde oppføre seg helt korrekt. Predikanten bør vokte seg hvert øyeblikk. Han arbeider på å løfte opp andre ved å bringe dem opp på sannhetens plattform. La ham vise andre at sannheten har gjort noe for ham. Han burde se det ondei disse hensynsløse, rå og vulgære uttrykksformer og burde forakte og legge vekk alt av denne karakter. Hvis ikke han gjør dette vil hans nyomvendte ta ham som forbilde. Og når trofaste predikanter følger etter og arbeider med disse nyomvendte for å rette deres feil, vil de unnskylde seg selv ved å henvise til predikanten. Hvis du fordømmer hans fremgangsmåte vil de vende seg til deg og spørre: Hvorfor opprettholder du og påvirker mennesker til å gå ut for å snakke til syndere når de selv er syndere?