Hvis en predikanthustru ledsager sin mann på hans reiser, bør hun ikke søkesitt egetsedvanligevelbehag, ved å besøke andre og bli ventet på, men hun skal arbeide med ham. Hun bør ha den samme interesse som han har til å gjøre gode. Hun bør være villig til å følge sin mann hvis hjemmets pliktene ikke forhindrer det og hun bør hjelpe ham i hans anstrengelser for å vinne sjeler. Med saktmodighet og ydmykhet og dog med en edel selvtillit bør hun ha en ledendepåvirkning på personerne omkring henne og bør gjøre sin del og bære sitt kors og byrde ved møtene, omkring familiealteret og i samtale omkring peisen. Folk forventer dette og de har rett til å forvente det. Hvis disse forventninger ikke møtes, er mannens påvirkning mere enn halvveis ødelagt. Predikantens hustru kan gjøre mye hvis hun vil. Hvis hun har den selvoppofrende ånd og har en kjærlighet for sjeler, kan hun sammen med ham gjøre nesten like mye godt.