En predikants hustru bør alltid ha en ledende påvirkning på de hun omgås, og hun vil være en hjelp eller en stor hindring. Hun enten samler med Kristus eller sprer. En selvoppofrende misjonsånd mangler blandt våre predikanters ledsagere. Det er selvet først og Kristus deretter og enda i tredje rekke. En predikant bør aldri ta sin hustru med seg uten at han vetat hun kan være ham en åndelig hjelp, at hun er én som kan bære og utholde og lide, for å gjøre godt og gagne sjeler for Kristi sak. De nsom ledsager deres menn bør gå med dem til arbeidet i enighet. De må ikke forvente å bli fri for prøvelser og skuffelser. De skal ikke tenke for mye over behagelige følelser. Hva har følelser å gjøre med plikt?