Jeg så atdersom de moralske og forstandsmessige evner ikke hadde vært fordunklet av feilaktige livsvaner, ville predikanter og folk ha vært snare til å se de onde følger av det å blande det hellige med det timelige. Predikanter har stått bak talerstolen og forkynt den alvorligste preken og deretter gått i gang med å handle varer og være handelsmann, selv i Guds hus. De har derved avledet tilhørernes tanker fra de inntrykk de forsøkte å gi og ødelagt frukten av deres arbeide. Hvis deres finfølelse ikke var blitt sløvet, ville de kunne se at de faktisk brakte det hellige ned på nivå med det alminnelige. Arbeidet med å selge bøker bør ikke påhvile predikanter som arbeider i ord og lære. Deres tid og krefter bør holdes tilbage, slik at deres anstrengelser må gjøre fyldest ved mødeseriene. Deres tid og krefter bør ikke brukes på å selge våre bøker, da disse likeså godt kan selges av dem som ikke har til oppgave å forkynne ordet. Når en predikant kommer ut på nye marker kan det være nødvendig for ham å ta bøker med seg for å selge det til folk og det kan i visse andre tilfeller være nødvendig å selge bøker og traktater for forlagsvirksomheten. Men dette arbeide bør unngås når det kan gjøres av andre.