Mange som bekjenner seg til sannheten er ikke helliggjort ved den eller utrustet med klokskap; de er ikke blitt ledet eller opplært av Gud. Guds folk, i alminnelighet, er verdsligsinnede og har forlatt evangeliets enfoldighet. Det er derfor at de i deres handlemåte overfor predikanter utviser en mangel på åndelig dømmekraft. Hvis en prest forkynner fritt, vil noen prise ham helt opp i hans ansikt. I stedet for å dvele ved de sannheter han har forkyndt og benytte seg av dem og med dette vise at de ikke er glemsomme tilhørere, men gjerningens gjørere, så opphøyer de ham med å referere til det han har gjort. De dveler ved de fattige redskapers egenskaber, men glemmer Kristus, som har brukt dette redskap. Helt siden Satans fall, som en gang var en opphøyet engel i herlighet, har predikanter falt fordi de ble opphøyet. Djevelen har behag i atat ukloke sabbatsholdere har prist deres predikanter. Visste de at de hjalp Satan i hans arbeide? De ville ha blitt skremt hvis de visste hva de gjorde. De har vært forblindet, de rådførte seg ikke (475) med Gud. Jeg løftet min advarende stemme mot å prise og smigre predikanter. Jeg har sett det fryktelige onde ved dette. Aldri aldri si et prisende ord om predikanter opp i deres ansikt. Opphøy Gud. Vis alltid hensyn til en trofast predikant, erkjennat han har byrder og løft dem om du kan, men si ikke smigrende ord til ham, for Satan står klar i sitt vakttårn til selv å gjøre dette.