Noen menn og kvinner innbiller seg selv at de ikke betrakter denne verdens goder av stor verdi, men de lovpriser sannheten og dens fremskyndelse høyere enn verdslig fremgang. Mange vil til sist våkne opp og finne ut at de har blitt bedratt. De har tidligere verdsatt sannheten og jordiske rikdommer var i sammenligning med sannheten som verdiløs for dem; men etter en tid, når deres verdslige rikdommer ble større, ble de mindre sannhetssøkende. Selv om de hadde nok til et godt liv, viste alle i deres handlinger likevel at de på ingen måte var tilfredse. Deres gjerninger vitner om at deres hjerter er bundet i jordiske rikdommer. Mere, mere er deres slagord. I dette tar ethvert medlem av familien del i deres arbeide. De gir seg selv nesten ingen tid til andakt eller bønn. De arbeider tidlig og sent. Usunne og syke kvinner og svake barn opppisker deres svake mål og oppbruker den livskraft og styrke de har, for å vinne litt og få litt flere penger. De innbiller seg at når de gjør dette, hjelper de Guds sak. Et forferdelig bedrag! Satan ser på og ler for han vetat de snyter sjel og legeme ved deres lyst til mere. De gjør seg hele tiden dårlige unnskyldninger for å snyte dem selv for mere. De er forblindet av denne verdens gud. Kristus har kjøpt dem med sitt eget blod; men de stjeler fra Kristus, stjeler fra Gud, river seg selv i stykker og er nesten unyttige i samfunnet.