For å skaffe seg litt penger, innretter mange seg med fullt overlegg sine forretninger på en slik måte at det nødvendigvis medfører en stor mengde hardt arbeide på dem, som arbeider ute og deres familier derhjemme. Alle bein, muskler og hjerne belastes til det ytterste; en masse arbeide ligger foran dem og skal gjøres og undskyldningen er at de skal utrette så mye som de kan for at det ikke blir tap og at noe kan gå til spille. Alt skal vinnes, koste hvadet koste vil. Hva har de oppnådd? Kanskje har de fått de viktigste goder og lagt til dem. Men på den annen side, hva har de mistet? Deres gode helse, som er uvurderlig for fattige såvel som for rike, er til stadighet blitt forringet. Mødre og barrn har gjort gjentatte innhugg i deres midler for helse og styrke. De har troddat en så urimelig utgift aldri ville tære på deres helse, inntil de til sist i overraskelse oppdagerat deres livskraft er oppbrukt. De vil intet ha i reserve. Livets sødme og lykke er forbitret ved pinefull smerte og søvnløse netter. Både fysisk og åndelig vigør er borte. Mannen og faderen som for vinnings skyld gjør ukloke avtaler om sitt arbeide og det kan være med konens og morens godkjennelse, kan som følge av dette begrave moren og en eller flere av barna. Liv og helse blir ofret for kjærlighet til penger. ”Fordi kjærlighet til penger er en rot til alt ondt; drevet av den er noengått seg vill fra troen og har forvoldt seg selv meget bitter smerte.”