Der er en gruppe fattige brødre som ikke er fri for fristelse. De er dårlige forvaltere, de har ingen god dømmekraft, de ønsker å få midler uten å ta (481) det lange møysommelige slit. Noen har så travelt med å forbedre deres vilkår at de kaster seg ut i forskjellige foretak uten å rådføre seg med mennesker med god dømmekraft og erfaring. Deres forventninger innfris sjeldent, i stedet for å vinne taper de og så vil det komme fristelse og en tilstand som vil få dem til å misunne den rike. De ønsker opprigtig å bli hjulpet av deres brødres rikdommer og føler seg plaget fordi det ikke skjer. Men de er ikke verdige til å få noe hjelp. De har bevist at deres arbeide går til spille. De har vært ustabile i deres saker og er fylt med bekymringer og uro som kun gir litt tilbake. Disse brødre burde lytte til de mere erfarnes råd. Men ofte er disse de siste til å søke råd. De tror at de har riktig god dømmekraft og vil ikke undervises.