Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 84. 481.     Fra side 481 i den engelske utgave.tilbake

Våre predikanter

Disse er ofte nettopp dem som er bedratt av de skarpsindige, drevne handelsmenn hvis fremgang er avhengig av bedragets kunst. Disse burde lære atman ikke kan ha tillit til slike handelsfolk. Men brødrene tar lett på nettop disse saker, som de burde betvileog unngå. De tar ikke Paulus' undervisning til Timoteus med seg hjem: ”Ja, gudsfrykt er virkelig en stor vinding sammen med nøysomhet.” ”Når vi har mat og klær, skal vi la oss nøye med det.” La ikke den fattige tro at den rike er de eneste som er begjærlig. Mens de rike har det, som de kan ha i deres begjærlighet og forsøker å få enda mere, er de fattige i stor fare for å trakte etter de rikes gods. Der er ganske få i vårt store land som er så fattige at de virkelig trenger hjelp. Hvis de strebetetter det rigtige ville de nesten alltid være uten mangel. Min oppfordring til de rike er: Del gavemildt med deres fattige brødre og bruk deres midler til å fremskynde Guds sak. De virkelig fattige, som er blitt fattig ved ulykke og sykdom, fortjener deres umiddelbare omsorg og hjelp. ”Til slutt: Vær alle av et sinn, medfølende, kjærlige imot brødre, barmhjertige, ydmyke.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.