Idet pasientenes helse forbedres under en klok behandling og de begynner å nyte livet, får de tillit til de som har vært redskaper for deres helbredelse. Deres hjerter vil være fyllt med takknemmelighet og sannhetens gode sæd vil ha lettere for å finne grobunn, og i visse tilfeller vil de bli næret og spire og bære frukt til Guds ære. En dyrebar sjel som frelses vil være mer verd enn alle de midler som går til for å opprette en institusjon. Noen har ikke mot nok til å gi etter for deres overbevisning. De kan overbevises om at sabbatsholderne har sannheten, men verden og ikke troende slektninger står i veien for at de tar den til seg. De kan ikke få seg selv til det punkt hvor alt ofres til Kristus. Likevel vil noen i den førnevnte gruppe gå bort uten fordommer og stå som forsvarere for Syvende dags Adventistenes tro. Noen av dem som går bort helbredet og har hatt god nytte av oppholdet vil være midler til å innføre vår tro på nye steder og oppreise sannhetens standard hvor det ellers ville være umulig å få adgang hadde ikke fordommene først blitt fjerneti det de har hatt et opphold blandt våre folk med det formål å bli friske.