Unge sabbatsholdere er tilbøyelige til å søke fornøyelser. Jeg så at det ikke var én blandt tyve som vet hva erfaringsreligion er. De jager stadig etter noe som tilfredstiller deres ønske om forandring og underholdning; og medmindre de kommer ut av dette bedraget og er våkne nok til å si av hjertet: "jeg vil miste alt, for det gode kjennskab til Jesus Kristus min Herre", er de ham ikke verdige og vil lukkes ute fra evig liv. Vanligvis er de unge i et forferdelig bedrag og de bekjenner seg likevel å være gudfryktige. Deres uhellige liv er en skamplett på det kristne navn, deres eksempel er en felle for andre. De setter hindringer for synderen, for i nesten alt er de ikke bedre enn de ikke troende. De har Guds ord, men de akter ikke på dets advarsler, formaninger og irettesetteler så vel som oppmuntring og løfter for de lydige og trofaste. Alle Guds løfter er på betingelse av ydmyk lydighet. Kun ét forbilde er gitt til de unge, men hvordan måler deres liv seg med Kristi liv? Jeg føler meg urolig når jeg ser den overfladiskhet overalt som unge menn og kvinner som bekjenner seg til å tro, virkelig utviser. Det ser ikke ut til at Gud er i deres tanker. Deres tanker er fyldt med dumheter. Deres snakk er intetsigende, tomt snakk. (497) Deres ører er ivrige etter musik og Satan vet hva som skal til for å oppildne og legge beslag på sinnet så de ikke har lyst til Kristus. Sjelens åndelige lengsel etter guddommelig kunnskap og etter vekst i nåden mangler.