De unge ønsker nettopp det de ikke har, nemlig religion. Intet kan ta dens plass. Bekjennelse alene er ingenting. Navn blir innskrevet i menighetsbøker her på jorden men ikke i livets bok. Jeg så at det ikke er en av tyve blandt de unge som vet hva erfaringsmessig religion er. (505) De tjener seg selv og bekjenner seg likevel å være Kristi tjenere, men hvis ikke den trolldommen som er over demblir brudt vil de snart forstå at de hører til overtredernes rekker. I stedet for en selvfornektende ånd eller oppofrelse for sannhetens skyld har de funnet en langt lettere vei. I stedet for alvorlig bønn, med tårer og høye rop til Gud om hans tilgivende nåde om styrke fra ham til å motstå Satans fristelser, har de funnet det unødvendig å være så alvorlige og nidkjære. De kan klare seg godt uten det. Kristus, herlighetens Konge, gikk ofte alene opp på fjelene og bort til øde steder for å utøse sin sjel for sin Far; men et syndefullt menneske, i hvem det ingen styrke er, tror at han kan leve uten så mye bønn.