Gud forherliges ved lovprisende sanger fra et rent hjerte fylt med kjærlighet og hengivelse til ham. Når innviede troende samles vil deres samtale ikke gå på andres ufullkommenhet eller ha karakter av knurring eller klage; for kjærlighetens overbærenhet, fullkommenhetens bånd vil omgi dem. Kjærligheten til Gud og deres brødre strømmer naturlig ut i hengivne, medfølende og respektfulle ord til deres brødre. Guds fred hersker i deres hjerter; deres ord er ikke tomme, intetsigende og tåpelige, men til trøst og oppbyggelse for hverandre. Hvis kristne ville følge den undervisning de har fått fra Kristus og hans inspirerte apostler, vil de være en pryd for den bibelske religion og spare seg selv for adskillige prøvelser og den store forvirring som de tillegger deres plager som følge av at de tror upopulære sandheter. Dette er en sørgelig feiltagelse. Rigtig mange av de prøvelser de får skaper de selv fordi de har forlatt Guds ord. De overgir seg selv til verden, setter seg selv på fiendens slagmark og frister djevelen til å friste dem. De som absolutt holder fast ved Guds ords formaninger og undervisning og søker i bønn å kjenne hans retferdige vilje, merker ikke noen ubetydelig grunn til å klage. Den takknemlighet de merker og den Gudsfred som hersker i dem, skaper en gjenklang for Herren i deres hjerter og nevner ved ord en (510) gjeld av kjærlighet og takknemlighet, til den kjære Frelser, som elsket dem helt til døden så de kunne få evig liv. Ingen vil vanære en iboende frelser over for andre ved å skape pirringmed et musikkinstrument som drar sinnet vekk fra Gud og himmelen til de lette og trivielle ting.