Jeg så at Satan er en årvåken fiende som har til hensikt å lede de unge til handlinger som er helt i motsetning til det Gud godkjenner. Han vet godt at det er ingen andre enn unge menn og kvinner, overgitt til Gud, som kan utrette så mye godt. Hvis de var på rett vei kunne de unge utøve en mektig innflytelse. Predikanter og lekfolk, som har arbeidet i årevis kan ikke ha den halve innflytelse på unge, som de unge som er helliget til Gud kan ha på deres kammerater. De burde føle at et ansvar hviler på dem for å gjøre alt hva de kan for at deres medmennesker skal bli frelst,omenn deres fornøyelser og naturlige ønsker ofres. Tid, om nødvendig også midler, bør helliges Gud. Alle, som vedkjenner å være gudfryktige burde føle den fare de er i, som ikke er i Kristus. Deres prøvetid vil snart være over. De som kunne ha utøvd en innflytelse for å frelse sjeler og stått under Guds veiledning og likevel unnlot å gjøre deres plikt på grunn av selviskhet, makelighet, eller fordi de skammet seg over Kristi kors, vil ikke bare miste deres egne sjeler, men vil ha den stakkars synders blod på deres klær. Disse vil bli krevd til regnskap for det gode de kunne ha gjort om de har vært helliget Gud, men ikke gjorde på grunn av deres upålitelighet. De som virkelig har smakt den forløsende kjærlighets sødme vil ikke og kan ikke hvile for alle, som de omgås, som kjenner til frelsesplanen. De unge burde spørre: "Herre, hva vil du ha meg til å gjøre?" Hvordan kan jeg ære og forherlige ditt navn på jorden?" Sjeler fortapes overalt omkring oss og hvilken byrde (512) bærer de unge for å vinne sjeler for Kristus? De som går i skolen bør ha en innflytelse fra Frelseren; men hvem nevner Kristi navn? Og hvem ser man, i stort alvor, bedende med sine kammerater for å oppgi syndens veier og velge hellighetens sti?