”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden!” sier den inspirerte apostel. Etter denne advarsel sier han: ”Hvis noen elsker denne verden, så er Faderens kjærlighet ikke i ham.” Det er en foruroligende kjennsgjerning at verdens kjærlighet dominerer de unges sinn. De elsker avgjort verden og det som er i verden og nettopp på grunn av dette finner Guds kjærlighet ikke plass i deres hjerter. De finner deres fornøyelser i verden og i det som er i verden og er fremmed over for Faderen og gavene fra hans Ånd. Gud vanæres ved denne tåpelighet og verdens mote, ved det tomme, nytteløse prat og latter som vanligvis karakteriserer de unges liv. Paulus formaner de unge til sindighet: ”Forman likeså de unge menn til å være sindige i alle forhold og vær selv et forbilde i gode gjerninger; og vis i din lærergjerning uforfalsket renhet, verdighet, sunn, upåklagelig forkynnelse, så den som står oss imot må bli til skamme, fordi han intet ondt har å si om oss.”