Min mann mente at det var feil av ham å bruke tid på å nyte sosialt samvær. Han kunne ikke ta seg tid til å hvile. Han mente at arbeidet på kontoret ville lide hvis han gjorde det. Men etter at slaget rammet ham og forårsaket fysisk og mental lammelse, måtte arbeidet føres videre uten ham. Jeg så at brødrene som hadde det ansvarstunge arbeidet på kontoret burde arbeide etter en annen plan og endre deres rutinerfor å få en forandring. Hvis dere trenger mere hjelp, få den og la de som lider av hele tiden å være innesperret og av tankearbeid få avlastning. De bør delta i rådsmøter. De trenger å kaste bekymringene fra seg, ta del i deres brødres gjestfrihet og nyte møtenes samvær og velsignelser. De vil på denne måten motta friske tanker og deres overbebyrdede krefter vil bli inngytt med nytt liv og de vil vende bedre rustet tilbake til å gjøre deres del, så de bedre kan forstå sakens mangler.