Kjærlighet til verden fører til adskillelse fra Gud. ”Hvis noen elsker verden, så er Faderens kjærlighet ikke i ham.” Det er umulig for noen å se sannheten når verden har deres hengivenhet. Verden kommer inn mellem dem og Gud, omtåker synsevnen og lammer deres følsomhet i en slik grad at det er umulig for dem å se de (531) hellige ting. Gud kaller på disse: ”Vask hendene, dere syndere! og rens hjertene, dere tvesinnede! Klag deres nød og sørg og gråt; deres latter skal vendes til sorg og deres glede til bedrøvelse!” De som har gjort deres hender skitne med verdens besmittelse, pålegges å vaske dens skitt vekk fra deres hender. De som tror at de kan tjene verden og likevel elske Gud, er tvesinnede. Men de kan ikke tjene Gud og mammon. De er mennesker med to sinnelag som elsker verden og mister all fornemmelse om deres plikt mot Gud, likevel bekjenner de å være Kristi etterfølgere. De er hverken det ene eller det andre. De vil miste begge verdener medmindre de vasker deres hender og renser deres hjerter ved lydighet mot sannhetens rene prinsipper. ”Den som sier at han blir i Ham, han er også selv skyldig å vandre slik som Han vandret.” ”Dermed er kjærligheten blittt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag fordi som han er, slik er også vi i denne verden.” ”Med dette har han også skjenket oss sine dyrebare og største løfter for at dere ved dem skal unnfly fordervelsen i verden som skyldes det onde begjær og få del i guddommelig natur.”