Velstående mennesker ser ofte på deres rikdommer og sier: Jeg har fått denne rikdom på grunn av min visdom. Men hvem gav dem styrke til å bli velstående? Gud har gitt den evne de har, men i stedet for å gi ham æren tar de den selv. Han vil prøve og teste dem og bringe deres ære ned til støvet; han vil fjerne deres styrke og spre deres eiendommer. I stedet for velsignelse vil de høste forbannelse. En feilaktig handling eller undertrykkelse av andre, en fravikelse fra den rette vei, burde burde ikke snarere bli tolerert hos mennesker som har eiendommer enn hos en som ikke har det. Alle de rigdommer som de velstående noen sinne har hatt er ikke tilstrekkelige til å dekke over den minste synd for Gud. De vil ikke bli godtatt som løsesum for deres overtredelse. Kun omvendelse, sann ydmykhet, et sønderbrutt hjerte, en angerfull ånd vil bli godtatt av Gud. Og intet menneske kan ha sann ydmykhet over for Gud hvis ikke denne ånd praktiseres overfor andre. Intet mindre enn omvendelse, bekjennelse, og å avstå fra synd er akseptabelt for Gud.