Jeg ble vist at mange som bekjenner seg å være sabbatsholdere elsket verden og det som er i den, så mye at de har blitt fordervet av dets ånd og påvirkning; det guddommelige er blitt adskilt fra deres karakter og det sataniske har sneket seg inn og forvandlet dem, så de tjener Satans hensikter og er uretferdighetens redskaber. I motsetning til disse mennesker ble jeg vist flittige, ærlige og fattige mennesker som er klare til å hjelpe dem som trenger hjelp og som heller selv vil lide at de blir forfordelt av de velstående brødre enn å utvise en så prutende og begjærlig ånd som de utviser; (538) mennesker som selv i de små ting setter en ren samvittighet og rettferdighet høyere enn rikdommer. De er så villige til å hjelpe andre, villige til å gjøre alt de gode de kan at de ikke samler seg rikdommer; deres jordiske eiendommer forøkes ikke. Hvis det er noe som krever midler eller arbeid som har et godtgjørende formål, vil de være de første som bidrar til det på den ene eller andre måten og ofte langt mere enn hva de egentlig evner og dermed fornekter seg selv visse nødvendige goder så de kan utføre deres gode hensikter.