Fordi disse mennesker kan skryte av kun litt jordisk rikdom, betraktes deres evner, dømmekraft og visdom som utilstrekkelig. Man regner dem for ikke å ha noen særlig verdi og deres innflytelse kan ikke verdsettes av mennesker; men hvordan ser Gud på disse ringe kloke folk? De anses for å være dyrebare i hans øyne og selv om deres rikdommer på jorden ikke vokser, samler de uforgjengelige rikdommer i himmelen til seg selv og ved dette viser en kløktighet som er langt høyere enn de kløktige, beregnende, begjærlige og bekjennende kristne, likesom det guddommelige er langt over det jordiske, kjødelige og sataniske. Det er den moralske verdi Gud vertsetter. En kristen karakter, uplettet for havesyke, som er stille, saktmodig og ydmyk er mere dyrebar i hans øyne enn det fineste gull, selv Ofirs gylne kile.