Noen hengir seg til grådig appetitt som strider mot sjelen og er en stadig hindring for deres åndelige vekst. De bærer alltid en anklagende samvittighet og hvis noen sier den rene sannhet til dem, blir de straks fornærmet. De er selvfordømt og de føler at visse emner som blir fremholdt er valgt med hensikt for å røre ved deres ømme punkter. De føler seg såret og bitre og holder seg borte fra de helliges sammenkomster. De trekker seg tilbake fra møtene, for da blir deres samvittighet ikke så lett såret. De mister snart interessen for møtene og kjærligheten til sannheten. Og hvis de ikke gjør en fullstendig forandring vil de innta deres plass hos den opprørske skare som står under Satans sorte banner. Men hvis disse ulykkelige ville korsfeste kjødets lyster som strider mot sjelen, ville de stille seg slik at sannhetens piler ikke kunne såre dem. Men så lenge de hengir seg til grådig appetitt og på den måten dyrker deres avguder, gjør de seg selv til skyteskive for sannhetens piler som rammer dem og når de hører sannheten, må de nødvendigvis bli såret.] Noen tror at de ikke kan fornye seg og at helsen ofres hvis de skulle avstå fra bruken av te, tobakk og kjøtt. Dette er Satans innskytelser. Det er disse skadelige stimulanser (549) som sannelig undergraver legemsbeskaffenheten og bereder organismen for akutte sykdommer ved å svekke naturens fine kretsløp og nedbryter dens forsvar mot sykdommer og for tidlig forfall.