Da planene for en generalkonferense i 1913 ble lagt, ville Mrs. White med glede ha deltatt, men på grunn av hennes høye alder syntes dette ikke å være tilrådelig. Fordi hun ikke var i stand til å fremføre et muntlig budskap, skrev hun to budskaper som skulle leses opp for de delegater og menighetsmedlemmer som var til stede. I det andre budskap som ble lest av Generalkonferensens formann for det samlede styre om morgenen den 27. mai, gjenkalte hun erfaringene fra de forgangne år og gledet seg over de merkbare bevis på, at Gud hadde ledet Sitt folk. Så, idet hun så fremad, oppfordret hun til nye anstrengelser i det sjelevinnende arbeid og appellerte igjen til å jobbe for de ikke advarte byer. Idet hun så inn i fremtiden, så hun menighetens triumf og uttrykte ord som skulle oppmuntre til pågangsmot.