Vi må ikke gjøre kjøtt til en prøve i spørsmålet om medlemskap, men vi bør tenke over den innflytelsen bekjennende troende som bruker kjøtt, har på andre. Skal vi ikke som Guds sendebud si til menneskene: "Enten I altså eter eller drikker eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære"? 1Kor. 10,31. Skal vi ikke bære et bestemt vitnesbyrd mot å føye en fordervet appetitt? Vil noen av dem som er evangeliets tjenere og forkynner den høytideligste sannhet som noen gang er blitt (160) overlatt til dødelige mennesker, sette et eksempel ved å vende tilbake til kjøttgrytene i Egypt? Vil de som får sitt underhold av tienden fra Guds forrådshus, tillate seg ved selvisk nytelse å forgifte den livsstrømmen som flyter gjennom deres blodkar? Vil de ringeakte det lys og de advarsler Gud har gitt dem? Legemets helse må betraktes som noe av vesentlig betydning for vekst i nåden og for tilegnelsen av et jevnt temperament. Dersom vi ikke passer ordentlig på maven, vil vi bli hindret i å danne en rettskaffen moralsk karakter. Hjernen og nervene står i sympatisk forbindelse med maven. Feilaktig mat og drikke fører til feilaktig tenkning og handling.