Kristus advarte sine disipler med hensyn til hva de kom til å møte i sitt arbeid som evangelister. Han visste hva de ville komme til å lide, hvilke prøvelser og vanskeligheter de ville bli kalt til å gjennomgå. Han ville ikke la dem være uvitende om hva som skulle møte dem, for at trengselen, når den kom uventet, ikke skulle rokke deres tro. "Nå har jeg sagt eder det før det skjer, for at I skal tro når det skjer." Joh. 14,29. Når prøvelsen kom, skulle deres tro bli styrket i stedet for å bli svekket. De kunne da si til hverandre: "Han fortalte oss at dette ville komme, og hva vi skulle gjøre for å møte det." "Se, jeg sender eder som får midt iblant ulver," sa Kristus, "vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!" "I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst." Matt. 10, 16. 22. De hatet Kristus uten (236) årsak. Er det da noe å undre seg over at de hater dem som bærer hans tegn, som gjør hans tjeneste? De blir betraktet som jordens utskudd.