Det som ifølge skriften er blitt helliget Herren, må regnes som en inntekt (247) for evangeliet og er ikke lengre vårt. Det er intet mindre en helligbrøde for et menneske å ta midler fra Guds skatkammer til eget bruk eller til støtte for verdslige gjøremål. Enkelte har trådd feil ved å ta fra Guds alter det som på er særskilt måte er helliget ham. Alle bør se denne sak i det rette lys. La ingen når han kommer i en vanskelig situasjon ta av de midler som er innviet til religiøse øyemed og bruge dem til egen fordel og så dysse sin samvittighet i søvn vet å si at han vil betale alt sammen tilbake engang senere. Det er langt bedre å redusere utgiftene, at de svarer til indtektene, å begrense behovet etter de midler man har i hænde, enn å føle seg fri til å benytte Herrens penger i verdslige øyemed.