Vi ber alvorlig om å få de penger som ofres på unødvendige ting. Mine brødre og søstrer, spild ikke deres penger ved kjøp av unødvendige ting. Dere tror kanskje ikke, at disse små summer betyr så meget, men mange små beløp blir alt i alt til en stor sum. Kutt ut hver eneste luksuriøse utgift. Skaff deg ikke noe som kun er til pynt. Dine penger betyr sjelers frelse. La alle gi systematisk. Noen vil ikke være i stand til å gi en stor sum, men alle kan legge litt til side hver uke til Mesteren. La barna gjøre sitt. La foreldrene lære sine barn å spare sine småpenger, så de kan ha noe å gi til Gud. Evangeliets tjeneste skal støttes ved selvforsakelse og offer. Ved Guds folks anstrengelser vil andre komme til tro, og disse vil igjen gi, så summen av offergavene blir større og Herrens verk fremmes. Tegn som ikke er til å ta feil av viser, at avslutningen er nær. Vi må bane veien for Fredens Prins. La ikke våre menighetsmedlemmer klage, fordi de så ofte blir bedt om å gi. Hvorfor er det så nødvendig å be om gaver så ofte? Er det ikke for å dekke utgiftene til den raske vekst av misjonsforetak? Skal vi nekte å gi og således forsinke veksten av disse foretak? Skal vi glemme, at vi er Guds medarbeidere? Fra hver eneste menighet skulle bønner stige opp til Gud, så at hengivenheten og gavmildheten kan øke. Mine brødre og søstrer, bed ikke om innskrenking av det evangeliske arbeid. Så lenge som det er sjeler å vinne, må vår interesse for arbeidet for å frelse sjeler ikke minske. Menigheten kan ikke begrense sin oppgave uten å fornekte sin Frelser. Ikke alle kan dra til fremmede land som misjonærer, men alle kan gi av sine midler for å fremme arbeidet på fremmede misjonsfelt.