Når det ser ut som om vi tviler på Guds kjærlighet og har mistillit til Hans løfter, vanærer vi Ham og gjør Den Hellige Ånd sorg. Hvordan ville det virke på en mor hvis hennes barn hele tiden klaget på henne som om hun ikke hadde hatt noe godt i tanke med dem, når alle hennes anstrengelser i livet hadde hatt til hensikt å fremme deres interesser og bringe dem trøst? Kanskje dro de hennes kjærlighet i tvil. Det ville knuse hennes hjerte. Hvordan ville en far eller mor syntes om å bli behandlet slik av sine barn? Og hva vil vår himmelske Far tenke om oss når vi tviler på Hans kjærlighet, som fikk Ham til å gi sin eneste Sønn for at vi kunne leve? Apostelen skriver: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, kan Han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med Ham?» (Rom.8,32). Men hvor mange er det likevel ikke som ved sine handlinger, om ikke med ord, sier: «Herren mener ikke dette for mitt vedkommende. Kanskje han elsker andre, men meg elsker Han ikke.»