Det blir ofte sagt at Jesus gråt, men at man aldri hører om at Han smilte. Riktignok er det sant at vår Frelser hadde sorger og at Han var vel kjent med sykdom, for Hans hjerte var åpent for all menneskelig ulykke. Men til tross for at Han levde et selvfornektende liv som smerte og bekymring kastet sine skygger over, var Hans sinn ikke nedtrykt. Hans ansikt var ikke preget av sorg og uro, men vitnet alltid om en fredfylt ro. Hans hjerte var et livsens kildevell, og hvor som helst Han gikk omkring, førte Han med seg hvile og fred, fryd og glede.