Det er noen som til stadighet er fylt med frykt og blir plaget av innbilte bekymringer. Hver dag er de omgitt av beviser på Guds kjærlighet, og nyter godt av Hans rike forsyn. Men de overser disse øyeblikkelige velsignelser. Deres sinn dveler stadig ved et eller annet ubehagelig som de frykter skal komme, eller en eller annen vanskelighet som kanskje virkelig foreligger og som tross sin ubetydelighet tilslører deres øyne så de ikke ser alt de burde være takknemlige for. I stedet for at disse vanskeligheter burde lede dem til Gud som den eneste som kan hjelpe, skiller de dem fra Ham fordi de vekker uro og utilfredshet.