I sin bergpreken gav Jesus disiplene verdifull undervisning om hvor nødvendig det er å ha tillit til Gud. Denne undervisning ble gitt som oppmuntring for Guds barn ned gjennom alle tider, og den inneholder en fylde av lærdom og trøst til menneskene i våre dager. Frelseren henviser sine barn til fuglene som sang sine lovsanger uten å være tynget av bekymrede tanker, for «de sår ikke, de høster ikke», og likevel sørger den store Far for deres behov. Frelseren spør: «Er ikke dere mer verd enn de?» (Matt. 6,26). Den store Gud som sørger for mennesker og dyr, åpner sin hånd og metter alle sine skapninger. Himmelens fugler er ikke for ringe til å være gjenstand for Hans omsorg. Han lar ikke føden falle i deres nebb, men Han sørger for deres behov. De må samle inn de frøene som Han har spredt til dem. De må skaffe materialer til de små redene sine, og de må gi ungene sine mat. De drar ut med sang til sitt arbeid, for «den Far dere har i himmelen, gir dem føde». Og «er ikke dere mer verd enn de?» Er ikke vi, som tilber Gud i ånd og forstand, mer verd enn fuglene som flyr i luften? Vil ikke Han som har skapt oss, Han som bevarer vårt liv, Han som dannet oss i sitt eget guddommelige bilde, sørge for hva vi behøver, når vi stoler på Ham?