Det er ikke nok at vi oppfatter Guds miskunnhet, eller at vi innser hans faderlige ømhet og godhet. Det er ikke not at vi erkjenner at hans lov er vis og rettferdig, og forstår at den hviler på kjærlighetens evige grunnsetninger. Apostelen Paulus innså alt dette da han sa: Jeg gir "loven rett i at den er god". "Så er da loven hellig, og budet er hellig og rett og godt." Men i sin dype angst og fortvilelse føyde han til: "Jeg er et avmektig menneske, solgt til synden" (Rom 7,16.12.14). Han lengtet etter den renhet og rettferdighet som han selv ikke klarte å nå frem til, og ropte: "Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" (Rom 7,24). Dette er et rop som har lydt fra nedtyngede mennesker i alle land og til alle tider. Og for alle sammen er det bare ett svar: "Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd!"