Med mange bilder har Guds Ånd søkt å gjøre denne sannhet klar for mennesker som lengter etter å bli befridd fra sin syndeskyld. Da Jakob flyktet fra sin fars hjem etter at han hadde syndet ved å bedra Esau, kjente han seg nedtrykt under vekten av sin skyld. Han var ensom og utstøtt, skilt fra alt som mer enn noen gang plaget hans sinn, var frykten for at hans synd hadde skilt ham fra Gud, og at Herren hadde forlatt ham. I sin sorg la han seg ned for å hvile på den nakne jord, omgitt av øde fjell. Himmelen over ham var prydet med stjerner. Mens han sov, fikk han se et merkelig lys. Det så ut som store skyggeaktige trinn førte opp til selve himmelens port fra sletten der han lå. På disse trinnene steg Guds engler opp og ned, og fra herligheten øverst oppe hørte han den guddommelige røst med budskap om trøst og håp. Jakob fikk kunnskap om det som tilfredsstilte hans store lengsel. Han fikk kunnskap om Frelseren. Med glede og takknemlighet så han en vei som han, en synder, kunne gå for å få samfunn med Gud. Den hemmelighetsfulle stigen han så i sin drøm, var en fremstilling av Jesus, den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.