Paulus sier at han i de ytre ting var uklanderlig i sin «rettferd etter loven». (Fil.3,6) Men da lovens åndelige natur ble klar for ham, så han seg selv som en synder. Han ble bedømt etter lovens bokstav, slik mennesker benytter den på det ytre liv, og han hadde da avstått fra synd. Men da han så inn i dypet av dens hellige befalinger og så seg selv slik Gud ser, bøyde han seg i ydmykhet og bekjente sin skyld. Han sier: «Jeg levde en gang uten lov. Da budet kom, fikk synden liv, men jeg døde.» (Rom.7,9.10) Da han fikk se lovens åndelige natur, viste synden seg i all sin avskyeligehet, og det var slutt med all selvros.