Den ubotferdige unnskylder seg til tider ved å si om dem som bekjenner seg til å være kristne: «Jeg er like god som dem. De er ikke mer selvfornektende, alvorlige eller forsiktige i sitt liv enn jeg er. De syntes om fornøyelser og nytelser like meget som jeg.» På denne måten gjør de andres feil til en unnskyldning for forsømmelse av sin egen plikt. Men andres synder og mangler er ingen unnskyldning. Herren har ikke gitt oss et mangelfullt, menneskelig mønster å følge. Guds Sønns rene liv er vårt eksempel, og de som klager over at bekjennende kristne opptrer feilaktig, burde nettopp selv vise et bedre liv og et edlere eksempel. Hvis de har så klar forståelse av hvordan en kristen bør være, blir de ikke deres egen synd mye større? De vet hva som er rett, men vil likevel ikke gjøre det.