Som med livet, så og med veksten. Det er Gud som utfolder knoppen til blomst og utvikler blomsten til frukt. Det er ved Hans kraft frøet spirer og gir «først strå, så aks og til sist modent korn i akset.» Profeten Hosea sier om Israel at «han skal blomstre som en lilje», «avle korn og blomstre som vintreet». (Mark.4,28; Hos.14,6.8; Luk.12,27) Det er ikke ved sin egen omsorg, bekymring eller anstrengelse planter og blomster vokser, men ved å ta imot det Gud har gitt for å tjene til deres liv og vekst. Barnet kan ikke på noen måte øke sin høyde ved egen kraft eller bekymring. Det er like umulig å vokse på det åndelige området ved egne anstrengelser og bekymringer. Både planten og barnet vokser ved å ta imot fra omgivelsene, det som kan fremme livet, nemlig luft, sollys og næring. Hva disse gaver er for dyr og planter, er Kristus for dem som setter sin lit til Ham. For dem er Han «et evig lys», Han er deres «sol og skjold». Han skal «være som en dugg for Israel», «komme ned som regn på en nyslått eng». Han er det levende vann, «Guds brød...som kommer ned fra himmelen og gir verden liv». (Jes.60,19; Sal.84,12; Hos.14,6; Sal.72,6; Joh.6,33)